Der Fall zwischen Ljudmila Rogova und UNE war im August vor dem Osloer Bezirksgericht anhängig. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Verurteilt, in seinem eigenen Land zu fliehen


Ljudmila Rogova floh aus Russland nach Norwegen, nachdem sie aufgrund ihrer sexuellen Orientierung schweren Hassverbrechen ausgesetzt war. Die norwegischen Behörden und das Osloer Bezirksgericht verweisen sie auf eine Internierung in Russland.

Email: carima@nytid.no
Veröffentlicht am: 2015

Im Juni 2014 berichteten MODERN TIMES über die Russin Kristina Kristeleva und Ljudmila Rogova. Das Ehepaar beantragte in Norwegen Asyl aufgrund von Gewalt und Verfolgung aufgrund ihrer sexuellen Ausrichtung. Im Mai 2014 lehnte das Ehepaar den Asylantrag des Einwanderungsausschusses (UNE) endgültig ab. Am 18. und 19. August dieses Jahres war der Fall für das Osloer Bezirksgericht offen. "Die Zeit von der Ablehnung bis jetzt war absolut schrecklich", sagte Rogova gegenüber MODERN TIMES. „Es ist viel passiert, und das meiste, was passiert ist, ist negativ. Ich sandte 300 Anfragen an verschiedene Anwälte, um herauszufinden, ob dies ein Fall war, den jemand kostenlos annehmen wollte. Am Ende ist es mir gelungen, eine zu finden. “
Am selben Tag, an dem der Prozess zwischen ihr und den norwegischen Behörden vor dem Osloer Bezirksgericht begann, wurde die Russin Irina Fet vor ihrem Haus in Moskau ebenfalls wegen sexueller Orientierung angegriffen. "Sie haben mich von hinten angegriffen. Ich habe gerade gehört, dass sie schwul schreien ", schrieb Fet nach dem Angriff auf sein Facebook-Profil. In einer Umfrage des Levada-Instituts in Russland im Mai antworteten 37 Prozent, Homosexualität sei eine behandelbare Krankheit. Darüber hinaus waren 18 Prozent der Ansicht, dass Homosexualität bestraft werden sollte. Die Umfrage wurde von 800 Personen beantwortet. Im Juni wurden Dutzende von Menschen von der russischen Polizei festgenommen, nachdem sie versucht hatten, die Schwulenparade zum Moskauer Stolz zu organisieren.
"Ich halte es für unmöglich, auch als Binnenvertriebene nach Russland zurückzukehren. Die gesamte Verteidigung des Prozesses basiert auf der Tatsache, dass eine Rückkehr nicht möglich ist “, sagt Rogova.

Pavel Chekhov. Foto: Das norwegische Helsinki-Komitee.
Pavel Chekhov. Foto: Das norwegische Helsinki-Komitee.
Meine Schuhe. Foto: Das norwegische Helsinki-Komitee.
Meine Schuhe. Foto: Das norwegische Helsinki-Komitee.

Ablehnung. Ljudmila Rogova kom til Norge sammen med kjæresten Kristina Kristeleva i 2010. Paret flyktet fra Russland etter å ha blitt utsatt for gjentatte tilfeller av grov vold og drapsforsøk – både utført av sivile og av russisk politi. De fikk plass på et asylmottak i Mo i Rana, og har siden giftet seg. Fra Norge skal de også ha vært aktive i kampen for lhbt-rettigheter i Russland. Men etter at det endelige avslaget fra UNE kom i mai i fjor, har situasjonen utviklet seg svært dramatisk for ekteparet. «Kristina har blitt svært psykisk syk, og forsøkte å ta sitt eget liv. Vi henvendte oss til mottakslederen for å få psykisk helsehjelp, og han sa at han kunne henvende seg til UDI. Dette viste seg å være ensbetydende med nei,» forteller Rogova. «Jeg slet mye selv også, og måtte til slutt godta at Kristina ville reise til foreldrene sine i Russland. I mars fikk hun støtte fra IOM og dro tilbake til Russland. Hun hadde det veldig vanskelig, og jeg tror det var nødvendig for henne å reise hjem til foreldrene sine. Men jeg tror ikke at hun på det daværende tidspunkt var klar over hvilke konsekvenser det ville få for henne å returnere til Russland.»
Etter at Kristina Kristeleva kom til Russland, ble all kontakt ble brutt mellom paret. Etter å ha snakket med noen venner i Russland fikk Rogova vite at Kristeleva var innlagt på sykehus med brukket rygg.
Natten før rettssaken kom opp i Oslo tingrett, fikk hun tak i Kristeleva, som fortalte at hun hadde prøvd å kaste seg ut av et vindu i tredje etasje.
«Hun fortalte bare at hun angret på å ha reist tilbake, og at jeg ikke burde komme etter. Mer vet jeg ikke,» sier Rogova.

Farlig for lhbt-personer. Av over 50 rapporterte tilfeller av hatkriminalitet mot lhbt-personer i Russland de siste årene, har ingen blitt etterforsket. «Norge må gi lhbt-personer beskyttelse,» sier Pavel Tsjikov, leder for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Agora, til MODERN TIMES. Organisasjonen ble i 2014 ble tildelt den norske Raftoprisen, og jobber særlig med lhbt-saker i landet. Under rettssaken i Oslo tingrett var Tsjikov innkalt som vitne. Han er ikke i tvil om at situasjonen er farlig for lhbt-personer i Russland. «Russlands ortodokse kirke, som har sterk innflytelse på Kreml, går offentlig ut og støtter radikale homofobe grupper,» forteller Tsjikov. «Siden loven om homofil propaganda ble en føderal lov, har Agora sett en markant økning i antall saker der politisk motivert vold og hatkriminalitet har vært tilfelle. Vi har også publisert en rapport der det kommer frem at minst 50 tilfeller av hatkriminalitet mot homofile er dokumentert de siste fem årene. Dessverre har ingen av sakene blitt vurdert som hatkriminalitet og fått følger. Å deportere et lhbt-par som er åpne om sin legning tilbake til Russland, vil utgjøre en alvorlig fare for at de utsettes for angrep,» slår Tsjikov fast.

«Jeg anser det som umulig å returnere til Russland, også som internflyktning.»

Henvist til internflukt. I avslaget fra UNE, som MODERN TIMES har fått tilgang til, beskrives flere detaljerte og svært grove voldshandlinger mot de to kvinnene. Likevel konkluderer nemnda med at det vil være trygt å returnere til Russland dersom kvinnene bosetter seg i en av landets større byer. I vedtaket setter også UNE spørsmålstegn ved omfanget av reaksjonene kvinnene har vært utsatt for, og stiller seg tvilende til dette. Informasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster, forteller MODERN TIMES at de får svært få saker fra Russland på bakgrunn av seksuell orientering, og at de derfor ikke har statistikk eller annet systematisert tallmateriale på dette.

«Å deportere et lhbt-par som er åpne om sin legning tilbake til Russland, vil utgjøre en alvorlig fare for at de utsettes for angrep.»

Mina Schouen i Den norske Helsingforskomité forteller at det er første gang en lhbt-sak fra Russland kommer opp for en norsk domstol. «Ljudmilas sak er spesiell fordi det er første gang, så vidt jeg vet, at en slik fra Russland er kommet opp for retten i Norge. Når det gjelder selve saken hennes, forteller hun om et trusselbilde som har ført til oppholdstillatelse for personer fra andre land,» sier Schouen. «I slike saker er overgriperne ofte ikke myndighetene, men uidentifiserte personer eller omgangskrets. Sakene karakteriseres imidlertid også av myndighetenes manglende evne eller vilje til å sørge for beskyttelse. Dette gjelder også i Ljudmilas tilfelle,» påpeker hun. «Hun er utsatt for grov og systematisk vold over lang tid, og har gjentatte ganger forsøkt å få hjelp fra politiet, uten hell. Dette pågikk fra 2006 til 2010. Det er ingenting som tyder på at situasjonen skulle være en annen nå, når situasjonen i landet har blitt dramatisk forverret.»
Etter et vedtak fra Høyesterett fra 2012 har ikke norske myndigheter lov til å sende folk hjem med den begrunnelse at de kan skjule sin seksuelle orientering. Likevel er det mange som ikke har noe annet valg enn å leve i skjul. Mina Schouen forteller at sikkerheten for disse er skjør.
«Valget om å leve i skjul er ikke noe den enkelte lhbt-person kan ta på egne vegne. Det kreves bare at én person vet, så kan personen outes for hele omverdenen. Og avstanden fra et norsk asylmottak er kort – det skal bare én telefonsamtale til for at seksuell orientering og kjønnsidentitet avsløres for alle der hjemme,» sier Schouen.

Abonnement NOK 195 Quartal

Russisk identitetbygging. Den mye omtalte propagandaloven var noe av det første som ble satt på agendaen etter at Putin kom til makten i Russland for tredje gang i mai 2012. Loven skulle beskytte barn mot overgrep, men ifølge seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité Inna Sangadzhiyeva representerer loven et av symbolene for Russlands antivesten-retorikk, med klar avstand fra demokratiske verdier. «I løpet av de siste årene har situasjonen for lhbt-personer blitt stadig verre,» sier Sangadzhiyeva. «Dette må ses i sammenheng med den generelle utviklingen i Russland etter at Vladmir Putin kom tilbake til makten i 2012. Alle som på noen måte uttrykker seg kritisk, løper ikke bare en stor personlig sikkerhetsrisiko – myndighetene vedtar også lover i ekspressfart som designes for å kunne rettsforfølge akkurat de gruppene de ønsker. Journalister, aktivister og opposisjonspolitikere fremstilles som fiender av staten og som utenlandske agenter,» sier Sangadziyeva. Hun er spesialist på Russland, og peker også på at homofobi og transfobi har blitt en sentral del av byggingen av russisk identitet, idet det markerer hvordan Russland skiller seg fra det såkalt homovennlige Europa – Gayropa på folkemunne.
Høsten 2014 avviste UNE og norske myndigheter overfor MODERN TIMES at det var problematisk å utvise det homofile Rogova-paret til Russland.

Ulik praksis. I likhet med Norge legger land som Finland, Tyskland og Østerrike den europeiske menneskerettighetskonvensjonen til grunn når de vurderer om en person har rett til opphold på bakgrunn av behov for beskyttelse. Men Rogovas advokat Per Inge Jespersen forteller MODERN TIMES at Norge tolker regelverket annerledes enn de nevnte landene. «I motsetning til i Norge har disse landene en praksis for å gi lhbt-personer fra Russland beskyttelse. Følgelig mener vi at dette er et tema Norge ikke har behandlet på riktig nivå. UDI erkjenner at Rogova vil bli forfulgt, men mener at hun kan være trygg i Moskva. Dette gjør saken til en stor sak i mange sammenhenger,» sier Jespersen. Han påpeker at UDI erkjenner at samme regelverk ligger til grunn, men at regelverket tolkes forskjellig.
Seksjonssjef i UNE, Torgeir Tofte Jørgensen, sier sier at ulik rettspraksis og forvaltningspraksis mellom ulike land er vanlig: «UNEs avgjørelser var basert på oppdatert og riktig landinformasjon, og det var Oslo tingrett enig i,» sier Jørgensen. Han utdyper: «Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) publiserte et temanotat om situasjonen for lhbt-personer i Russland i januar 2014. Det var altså under tre måneder gammelt da UNE fattet vedtak i denne saken. Utlendingsmyndighetene var også sammen med Landinfo på tjenestereise i Moskva i november, og situasjonen for seksuelle minoriteter var et viktig tema for reisen og møtene. Det vurderes konkret om det er trygt og rimelig å henvise noen til internflukt. UNE mente det var forsvarlig i denne saken,» sier han. «Under rettssaken la UNE også frem internasjonal praksis som viste at denne saken kunne fått et annet utfall i enkelte andre land. At rettspraksis og forvaltningspraksis varier mellom ulike land, er ikke uvanlig. UNE vurderte saken opp mot norske regler og norsk praksis, og også opp mot våre internasjonale forpliktelser,» sier Jørgensen til MODERN TIMES.

Dommen ble avsagt 2. september der hun fikk avslag. Saken vurderes anket.


carima@nytid.no